Året etter ble Siri Blakstad tilbudt en plass i atelieret til Magdalena Abacanowicz der hun fikk utfolde seg fritt med materialer og nye utradisjonelle teknikker. Hun søkte seg frem gjennom maleriet til arbeider som ble videreutviklet i vevstolen til billedtepper.
Denne arbeidsmåten ga materialene mulighet til å fremtre som formskapende elementer og hun utfordret dermed den vante foretillingen om hva billedvev skulle være.
I 1966 ble Siri Blakstad den første tekstilkunstneren som mottok Morgenbladets pris for sitt banebrytende arbeid.
Etter å ha blitt invitert til å delta på en kollektivutstilling ved Camden Art Centre i London i 1968, ble Blakstad ansatt ved Royal College of Art for å etablere en ny avdeling for eksperimentell billedvev. Hun ledet denne avdelingen frem til 1980.
En rekke store utsmykningsoppdrag er blitt utført i vevstolen hennes, og hun har mottatt flere priser og utmerkelser for disse.
Siri Blakstad har nå avsluttet det skapende arbeidet ved vevstolen og har konsentrert seg om å utvikle seg videre som billedkunstner gjennom maleriet.
Arbeidet med maleri som eget uttrykk har fulgt henne gjennom hele hennes skapende virksomhet og hun har deltatt på utstillinger i inn- og utland fra 1960 årene frem til i dag.
Siri Blakstad er også godt kjent som kunstkritiker etter å ha skrevet anmeldelser for en rekke tidsskrifter og aviser gjennom de siste tyve årene. Siden 1992 har hun også undervist i tegning og maleri i tillegg til å forelese ved en rekke kunstskoler i Norge og utlandet.
Siri Blakstads bilder avslører en fargeglad kunstner som arbeider i skjæringspunktet mellom det abstrakte og det figurative. Hennes billedverden reflekterer en dyp åndelig tilhørighet. Maleriene vokser frem i lagvise skikt som har sitt utspring i et fabulerende og sterkt indre fantasiliv.
